I had to lose you to love me 🖤 BLACK NOVEMBER SALG

I HAD TO LOSE YOU TO LOVE ME

Jeg forelsket meg i den jeg trodde han var.
Jeg trodde han så meg.
Jeg trodde han forstod meg.
Han sa vi likte de samme tingene, drømte de samme drømmene, og kjærligheten føltes nesten for riktig til å være sann.
Jeg trodde jeg hadde funnet mennesket mitt. Men alt skulle skje så fort, jeg blir gravid, - men da endret han seg.
Det som hadde føltes som kjærlighet,
ble til kontroll.
Omsorg ble til press.
Trygghet ble til uro og usikkerhet.
Og grensene mine ble stadig mindre verdt.

Nå var det ikke lenger like enkelt å gå.
For mellom oss fantes det nå felles barn. En fars rettigheter og krav.
Små hjelpesløse mennesker jeg elsket mer enn meg selv. Et bånd som aldri kan brytes, selv om forholdet gjorde det.

Jeg brukte så alt for lang tid på å lete etter den mannen
jeg hadde forelsket meg i. 
Brukte så mye tid og krefter på å håpe at hvis jeg bare elsket enda mer, forklarte meg enda bedre,
strakk meg enda litt lenger,
så ville han komme tilbake.

Men til slutt måtte jeg stille meg selv
det vondeste spørsmålet:
Hva om den jeg lengtet etter,
aldri egentlig hadde virkelig eksistert? Jeg innså smertelig tilslutt gjennom hans onde handlinger at kjærligheten bare hadde vært en illusjon, en maske han bar for å skjule hans onde hensikt...

Jeg kunne ikke fortsette å ofre meg selv i håpet om å finne tilbake til begynnelsen. Det var en illusjon, en felle.
For mens jeg prøvde å redde det jeg trodde var kjærligheten, holdt jeg på å miste meg selv helt.
Stemmen min.
Grensene mine.
Friheten min.
Verdiene mine. 

For å forsøke å beskytte barna, måtte forholdet ta slutt.
Ikke fordi jeg var svak.
Men fordi jeg endelig forstod
at kjærlighet aldri skal kreve
at man selv må forsvinne, å bli styrt, underkuet og kontrollert, for at den andre skal bli, ha makt og kontroll.
Jeg måtte miste forestillingen om ham
for å finne tilbake til meg. Han var ikke den han forestilte å være.

I had to lose you to love me.

Dette er et kunstverk om kjærligheten som i starten føltes virkelig, om det smertefulle i å oppdage at den andre ikke var den man trodde, og om å bryte seg fri fra vold, press og kontroll. Om å slutte å lete etter den illusjonen man forelsket seg i – og i stedet finne tilbake til den man selv var før man begynte å forsvinne.

I lost who I thought you were.
And found who I had always been. 💔❤️‍🩹❤️